Istid

16.000 f.kr.

Under istiden fram til ca 9000 f.Kr. lå en to til tre tusen meter tykk iskappe over dalen. Oppå denne gikk mammut.

Fra siste ISTID har vi synlige eksempler på hvordan isen har formet landskapet gjennom terrassene på Hovin og Gimse. Tar vi turen opp til toppen av sandtaket på Søberg, 170 meter over nåværende havnivå, kan vi plukke skjell som synlige bevis på den kraftige landhevningen som har funnet sted.

Siste istida startet for omkring 70.000 år siden. Landet var dekt av is, men sannsynligvis stakk noen nunataker (fjelltopper) opp gjennom isen på Vestlandet og i Nord-Norge. Klimaforandringer for ca. 15.000 år siden gjorde at de enorme ismassene startet å smelte. Klimasvingninger i denne perioden gjorde at isen vekselvis trakk seg tilbake, rykket frem, eller lå i ro. Utenfor isen ble det avsatt store mengder sand og grus, enten som morenerygg eller som store, flate deltaavsetninger i hav og fjorder fremfor brefronten. Landet ble presset ned av den enorme isvekten. Etter hvert som iskanten trakk seg tilbake, fulgte havet etter. Områder som i dag er tørt land, lå i en periode under vann/hav.
Da isen smeltet, startet landet å heve seg igjen. Landet hevet seg mest i de indre strøk, der isen hadde vært tykkest. Det høyeste nivået havet stod på, kunne være over 200 meter over dagens havnivå (marin grense). De siste isrestene smeltet vekk for ca. 8500 år siden. Fra 8000 til 5000 år før nåtid, var klimaet gunstigere, og fjellområder som i dag er nakne, var dekket av skog.