Romertida

ROMERTIDA 0 – 400 e.kr. 

Allerede 700 år før den mye mer kjente vikingtida begynte å gjøre seg gjeldende her i Skandinavia hadde vi en periode med stor aktivitet, handel og kontaktnettverk langt utafor Melhus og Gauldalen. Vi kaller denne arkeologiske perioden for romertid på grunn av den tydelige innflytelsen fra det omfattende Romerriket i sør.  

De mange arkeologiske funn fra romertid i Melhus forteller oss at dette må ha vært en veldig viktig periode i disse bygdene. Vi har mange gravfunn som tyder på at det må ha levd svært velstående og innflytelsesrike mennesker flere steder i Melhus, blant annet på Gimsan og Gyllan. På Gyllan har de brente beinrestene av to mennesker, – trolig kvinne og mann, – og bjørneklør fra et skinn blitt samla opp i en importert bronsekjel fra romersk område. Også på Ven ved Grøtvatnet og Foss ved Horg Bygdatun har det blitt avdekket graver som viser høy status i form av vakre våpen, gullringer og krukker. I begge disse gravene er det utstyr som forteller om et krigersamfunn med tilgang til jern av beste kvalitet. Vi vet også at de har drevet med jernutvinning i romertid, og såkalte “rosettanlegg” fra denne perioden er funnet ved innsjøen Håen lengst innLundadalen øst for Lundamo. Dette er grunnen til at både forskere og lokalhistorikere mener det kan ha vært en sammenheng mellom jernproduksjonen og rikdommen blant høvdingslektene rundt omkring i Melhus.  

Tegning: Kjetil Strand
Litjsten, på Lundamo. Foto: Kjell Brevik

Høvdinggraven på Fossbakken på Hovin. Foto: Ronald Nygård

I en kultur der krigføring og handel med jern og andre ressurser fra utmarka, for eksempel skinn, var sentralt kan det fort ha oppstått fiendskap og skepsis mellom ulike storslekter, allianser eller bygder. Dette kan være en av årsakene til at de såkalte bygdeborgene oppstår. I Melhus har vi i dag tre slike sikre borganlegg, men sannsynligvis finnes det flere som er uoppdaga. På åsen Litjsten tett ved Lundamo skole og barnehage finner vi den flotteste og mest tilgjengelige av de tre. Doble voller av jord og stein må gjort toppen av Litjsten uinntakelig, og utsikten fra dette stedet er fantastisk. I teorien kan dette ha vært en viktig kontrollpost for transporten av varer gjennom Lundadalen Det siste borganlegget ble registrert i 2017. Arkeologiske undersøkelser i framtida kan gi oss svaret på om alle borgene oppstod samtidig eller om de er fra forskjellige deler av eldre jernalder.  

Tekst: Kjell Andre Brevik

Kilder:  

Norgeshistorie: https://www.norgeshistorie.no/romertid/

NTNU Vitenskapsmuseet
NTNU Vitenskapsmuseet