Førromersk jernalder (500 f.Kr. – 0)
Yngre bronsealder ble gradvis avløst av den perioden som kalles førromersk jernalder. Dette blir ofte betraktet som et «mørkt» kapittel i Norgeshistoria fordi vi vet så lite om både samfunnsorganisering og hvordan folk levde, – i hvert fall sammenligna med tida før og etter. En viktig årsak til at vi vet så mye mindre om menneskene i Melhus i førromersk jernalder er at de etterlot seg svært få spor i form av gravfunn. Så sent som i 2019 fant det sted ei omfattende arkeologisk utgravning i grenda Gyllråa lengst sør i Melhus kommune. Oppå et berg tett ved E6, med utsyn over Gaula og elveslettene ble det påvist spor etter begravelser gjennom nesten tusen år. Alle de døde hadde blitt brent på likbål, så dette var en lokal gravskikk som varte veldig lenge. De første gravene ble anlagt mot slutten av bronsealderen, men i overgangen til førromersk jernalder og et stykke inn i denne perioden ble ei gruppe med runde steinlegginger av flate heller plassert i et felt tett ved de eldste gravene. Disse sirkulære steinleggingene markerte gravplassen til menneskene i dette området. Det ser ikke ut til at de døde fikk noen gjenstander med seg i grava. Dette var mer utbredt i bronsealderen og kan tyde på at folk hadde fått nye ideer om livet etter døden.
Gravfeltet på Gyllan gir oss et uvanlig godt innblikk i hvordan menneskene i Melhus stelte med sine døde i hundreåra før vår begynnelsen av vår tidsregning, men midt mellom E6 og Hofstad Næringspark ved Søberg har vi et annet sted med arkeologiske funn som er av stor verdi for vår forståelse av samfunnet i førromersk jernalder. På Gravråksmoen ble det høsten 2015 avdekket ei unik samling med langhus fra denne perioden som viser at det gjennom ca. 150 år lå ei større bosetning på denne flata. Denne storgarden eller kanskje landsbyen hadde direkte tilgang til Gaula i vest og store beitemarker på terrassene i øst. Det diskuteres også om denne plassen kan ha hatt en funksjon i forbindelse med den tidlige produksjonen av jern i Gauldalen! Av en eller annen grunn flytta folk fra stedet og spora ble bevart under bakken fram til vår tid. Sammen med fagfolk ved NTNU Vitenskapsmuseet og et profesjonelt visualiseringsfirma har Melhus Rotary laga en rekonstruksjonsfilm som blåser liv i stedet.
Tekst: Kjell Andre Brevik