Nidelva endret løp etter siste istid

Melhus kommune har, som de fleste kommunene i Midt-Norge, store arealer med myr. I 2010 utgjorde myr om lag 16 % av landarealet (Statens kartverk 2010). En betydelig andel av dette har vært brukt som slåttemyr i det tradisjonelle jordbruket, da man var avhengig av utmarksslåtten for å skaffe nok vinterfôr til husdyra.

Slåttemyrer

Rike og ekstremrike myrer er særlig produktive, og med en stor andel urter ga dette godt fôr. Utmarksslåtten var størst på slutten av 1800-tallet.. I Melhus kommune er det dessuten store arealer med rik berggrunn som gir grunnlag for rik myrvegetasjon. Det er derfor sannsynlig at det på det meste har vært flere km² med rike slåttemyrer i kommunen.

Svært viktige lokaliteter

Blant de kartlagte slåttemyrlokalitetene er tre vurdert som svært viktige. Dette er Megardsslættet og Myrer ved Blåkkåtjønna på Skognakjølen, og Langmyra i Flåmarka. Alle disse har store arealer med rik- og ekstremrik myrvegetasjon. I alle tre lokalitetene er det dokumentert utstrakt bruk som slåttemyr, de inneholder betydelige arealer med ekstremrik myrvegetasjon og i alle er det funnet en rødlista karplante, brunskjene (Schoenus ferrugineus NT). Langmyra i Flåmarka skiller seg fra de to andre ved at den er noe påvirka av inngrep, bl.a. grøfting. Lokalitetene på Skognakjølen må ses i sammenheng med slåttemyrområder i Skaun, og sammen med disse utgjør området et regionalt viktig slåttemyrområde.

Trongfossen er et elvegjel i Nidelva i Trondheim kommune, Trøndelag. Elvegjelet er 56 meter dypt, og dermed Norges dypeste. Under ra-tiden (i yngre dryas, om lag 12 800–11 700 år siden) ble det dannet en endemorene (på 227 moh.) som gjorde at Nidelvas naturlige løp ble forflyttet fra Kaldvelldalen og inn gjennom Trongfossen.

Trongfossen er et dypt elvegjel i Nidelva i Trondheim, og ligger ca. 1,4 km nedenfor elvas begynnelse i Bjørsjøen. Før kraftutbygginga i Nidelva og byggingen av Hyttfossen dam, var dette gjelet en foss, og under flom kunne høydeforskjellen være ganske høy ovenfor og nedenfor. Også under den hittil siste, store flommen, i 1976 var høydeforskjellen rundt 5 meter, og takket være Trongfossen, som effektivt bremset de store vannmassene, ble nok flommen langt mindre i Trondheim enn den ellers ville ha blitt.