Idrettsprofiler
Idrettsprofiler
Oddvar Brå, Hølonda. Født 1951. Langrenn.
Toralf Engan, Hølonda. Født 1936. Skihopp.
Ingrid Syrstad Engen, Melhus. Født 1998. Fotball.
Magnar Estenstad, Hølonda. Født 1924. Langrenn.
Jørgen Nyland Graabak, Flå. Født 1991. Kombinert.
Iver Jønland, Hølonda. Født 1950. Langrenn.
Anne Kjersti Kalvå, Lundamo. Født 1992. Langrenn.
Unni Lehn, Melhus. Født 1977. Fotball.
Magne Thomassen, Melhus. Født 1941. Skøyteløper.
Musikkprofiler
Musikkprofiler
Per Borten. Født 1978. Vokalist, gitarist og plateprodusent. Han har vært medlem av gruppene Moving Oos, Cadillac, New Violators og Spidergawd, og er musikkprodusent med eget studio på Ler.
Hans Bollandsås. Født 1980. Blues-musiker fra Flå. Gitarist, vokalist og komponist. Vant X Factor i 2010.
Geir Rune Engan. Født 1959. Gitarist, vokalist, komponist og tekstforfatter. Han er blant veteranene i trøndersk blues-og rockemiljø. Mest kjent som gitarist og vokalist fra bluesbandet Black Cat Bones, som ga ut albumet » Movin’ and groovin’ » i 1996. Geir Rune Engan fikk Melhus’ kommunes kulturpris i 2013.
Torstein Flakne. Født1960. Låtskriver og artist. Medlem av rockegruppene, Kids og Stage Dolls. Plateutgivelser og turnering i utlandet, hovedsakelig i USA.
Ivar Gafseth. Født 1950. Musiker, komponist og skuespiller. Medlem av rockegruppa Difference 1967 – 1980. Medlem av Travellin’ Strawberries sammen med Tore Johansen og Erling Mylius. Spilte i TV-serien The Julekalender i 1994. Har vært ansatt ved Trøndelag teater siden 1980.
Kirsti Huke. Født 1977. Jazzvokalist, tekstforfatter og komponist. Hun er en ettertraktet vokalist, og hun har bidratt på nærmere 40 plateinnspillinger de siste 20 årene. I 2010 ble hun utpekt som NTNU-jazzambassadør. I 2017 ble hun tildelt Radka Toneff Minnepris.
Tore Johansen. Født 1948. Musiker og skuespiller. Vokalist i rockegruppa Difference 1967 – 1980. Medlem av Travellin’ Strawberries sammen med Ivar Gafseth og Erling Mylius. Spilte i TV-serien The Julekalender i 1994. Har hatt flere ulike roller ved Trøndelag Teater.
Ronny Kjøsen. Født 1975. En allsidig og fargerik musiker fra Hølonda i Melhus i Trøndelag. Det er trekkspillet som har vært hans hovedinstrument, men han trakterer i tillegg både gitar og klaverinstrumenter som piano og trøorgel.
Magnus Loddgard. Født 1979. Pianist, komponist og dirigent. Han har dirigert blant andre Oslo Filharmoniske Orkester, Kringkastingsorkesteret, Trondheim Symfoniorkester, Oslo Sinfonietta, Trondheim Sinfonietta, Bodø Sinfonietta og Dresdner Symfoniker, og er fast dirigent for ensemble neoN. Han er pianist i Ensemble Ernst, og har vært solist med Trondheim Symfoniorkester, Kringkastingsorkesteret og Kristiansand Symfoniorkester.
Sigrid Sødahl (også kalt Vassfjelljenta). 1918-2008. Alt som 15-åring begynte hun (Sigrid Sødahl) å spille til dans, og da hun var 18 år ble hun med i Aud Ophaugs trio sammen med Erna Bakkhaug. Denne dametrioen var meget populær og hadde i 10 år faste engasjementer på restaurantene Skansen og Skistua i Trondheim.
(Sigrid Sødahl med trekkspill til venstre i bildet.)
Ola Buan Øien. Født 1976. Gitarist, vokalist og låtskriver. Han har gitt ut 2 soloplater. Han er best kjent som gitarist i countryrockbandet Too Far Gone.
Petter Øien. Født 1973. Musiker, låtskriver og vokalist i musikkgruppa Sie Gubba som han har vært medlem siden 2005. Han er fra Flå i Sør-Trøndelag. Øien har også spilt i musikkgruppa Too Far Gone sammen med sine søskenbarn, Roar Øien og Ola Buan Øien.
Roar Øien. Født 1969. Musiker og låtskriver, sanger, gitarist og steelgitarist fra Flå. Han spilte steelgitar, banjo og trekkspill i countrybandet Too Far Gone fra 1993 til 2013. Han Begynte i Too Far Gone igjen i 2020 etter å ha spilt i flere andre band, bl.a. Sugarfoot. Han driver eget platestudio hjemme i Flå.
The kids
The kids - Fra kjeller'n på Melhus til stjerner over natta
I 1980 betydde hvitvasking av hår smertefull behandling med 18% vannstoff og intens sviing. Fem gutter setter seg i frisørstolen, og noen timer senere er alle blitt blond. En av guttas støttespillere, Olav Norum, kommer opp med navnet The Kids. Nå gjenstår bare det viktigste – å lage en ny låt som de kan spille på trøndersk.
En januarmorgen i 1980 skjer det, i løpet av en halvtime skriver Dag og Torstein «Forelska i Lærer’n» på gutterommet til Torstein uten helt å fatte de historiske konsekvensene. Sangen blir sporenstreks øvd inn på kvelden med resten av bandet – Ragnar tilfører trommeriffet og Torstein får prøvd ut solo-idéen mot Sveins og Arilds akkorder.
Det viser seg at de har skutt gullfuglen, da de vinner både Trøndersk Mesterskap i 1980 og blir bedt om å komme i Nidaros Studio for å spille inn en demo. Like etterpå signeres platekontrakt med CBS’s A&R-mann, Kristian Lindeman. De går i studio senere på vinteren og spiller inn sin første plate «Norske Jenter» i løpet av 14 dager.
Tekst: livestockfestivalen.no
Avisutklipp, NRK-innslag og privat opptak fra kjeller’n på Melhus (Kuhaugen). Først som Populus, deretter Harvest, før de ble hele Norges The Kids. Satt sammen av Geir Chr. Lunde.
Rolv Halvordsen på Lynge
Rolv Halvordsen på Lynge
Fra DANSKETIDEN stiger Rolv Halvordsen på Lynge i 1570-årene fram fra historiens vitneboks med sitt ”opprør og mytteri” hvor han sammen med gauldalsbønder ”foraktede lov ok rett” og protesterte mot lensherre Ludvig Munks ”usædvanlige paalægge, mer enn af arilds tid sædvanlig været har”.
Rolv Halvordsen fra Lynge i Horg sokn i Gauldalen drog til kongen i København med et klageskriv mot ulovlige skattekrav. Sentralmyndighetene sendte med ham tilbake et brev til lensherren Ludvig Munk med instruks om å granske saken og eventuelt fjerne nye pålegg som ikke hadde grunnlag i gammel skikk eller kongelige ordrer. Gauldalingene oppfattet det som grønt lys for å nekte å betale ulovlige skatter. Da fikk Ludvig Munk kongens samtykke til å dømme Rolv på Lynge og andre bondeledere som opprørsstiftere. De ble dømt til døden på et ekstrating i Trondheim i juli 1574. Da dommene skulle iverksettes vinteren 1575, satte gauldalingene seg til motverge, men de tapte, og noen mistet livet i kampene. Rolv og fire andre ble fanget og henrettet, mens det ble krevd inn store bøter av andre gauldalinger. Noen år seinere fikk de henrettede oppreising, og det kom enkene deres til gode.
I tillegg har vi også den dramatiske historien om storbonden Klemet på Gimsan, som ved juletider i 1661 nær hadde tatt livet av høvedsmannen over Trondheim len, Hans Hansen, som hadde tatt en av hestene hans på sin ferd opp gjennom dalen. ”No ska då develen fare i deg, siden hesten min ikkje fær vere i fred for deg”, skrek han og small øksa i veggen ved siden av hodet til høvedsmannen, som forsøkte å få Klemet til å besinne seg med å minne han om at han var en kongens mann. Klemet ble dømt for majestetsfornærmelse bl.a. fordi han hadde latt falle de ord at ”eg er ein busittande mann, og var du så kongen sjølv, so skulle du ikkje strafflaust ta hesten min frå meg”.
Tekst: Ronald Nygård
Lisbeth på Nypan
Hekseprosessene
På 1500- og 1600-tallet brant heksebålene i Europa. I Norge ble omtrent åtte hundre mennesker anklaget for å ha utøvet trolldom, og av disse ble om lag tre hundre henrettet for hekseri.
Lisbet Nypan, eller Elisabeth Pedersdatter Nypan (født ca. 1610, død september 1670) fra Leinstrand, ble dømt til døden for trolldom ved bålbrenning. Lisbet var gift med bonden Ole Nypan, som ble dømt til døden for trolldom samtidig, men han ble halshugd. Dette var antagelig den nest siste heksedommen i Norge hvor dødsstraff ble brukt. Saken mot Lisbet og Ole er en av Norges mest kjente heksesaker, I følge vitneutsagnene hadde Lisbet lenge hatt ry som helbreder. Folk kom ofte til henne med sykdom og lidelser. Lisbet innrømmet i retten at hun hadde brukt Guds navn for å helbrede, men hun hadde aldri brukt evnene sine til å skade noen. Hun mente at hun og mannen var blitt ofre for løgn og sladder.
I 1674 ble «Finn»-Kirsten Iversdatter brent etter en av de verste og mest omfattende trolldomsprosesser som har funnet sted i Trondhjems amt. Som tilnavnet «Finn» tyder på, var Kirsten av samisk herkomst. Hun var en fattig omstreifer som en tid hadde gått rundt i gauldalsbygdene og tigget til seg mat og truet bøndene med ulykke. Da den rettslige granskningen mot henne fant sted i Støren i 1673, ble hun dømt fra livet for unnlatelse av kirkegang samt hor. Etter en tid i fangenskap og tortur tilstår Kirsten å «ha gitt seg til djevelen og øvet trolldoms kunst». Mot slike ugudelige trolldomssynder foreskrev loven bålstraff. Før hun ble henrettet, anga hun over tretti personer fra Gauldalen, Stjørdalen og Trondheim by, både fattige og rike samt fremtredende bønder.
En statue av Lisbet Nypan laget av Steinar Garberg er reist ved Nypan skole på Leinstrand.
Foto: Trønderbladet
Per Borten
Per Borten
Per Borten vokste opp på slektsgården Bortn i Flå i Gauldalen. Han var en av Senterpartiets mest sentrale politikere i annen halvdel av 1900-tallet. Han var samlingspolitiker og samvirkemann, og ledet i seks år Norges første varige samlingsregjering. Høsten 1945 ble Per Borten valgt inn i kommunestyret i Flå med stort stemmetall. Han ble valgt til ordfører, et verv han beholdt til han gikk ut av kommunestyret i 1955. Han kom også inn i fylkestinget i Sør-Trøndelag og satt der til 1950, som formann 1948–49. Høsten 1949 ble han valgt til stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag. I 1953 ble han valgt inn i partiets sentralstyre og satt der uavbrutt i 20 år. I årene 1955–67 var han partiets formann. Per Borten ble gjenvalgt til Stortinget ved hvert valg fra 1953 til 1973; i periodene 1961–65 og 1973–77 var han president i Odelstinget. I partiets stortingsgruppe ble han formann 1958 og satt som parlamentarisk leder til 1965 og igjen 1971–73. — Tanken om et nærmere samarbeid mellom partiene i sentrum ble lansert foran stortingsvalget 1961og førte til valgseieren i 1965, som la grunnlaget for Norges første varige samlingsregjering, utgått fra Høyre og de tre sentrumspartiene. Per Borten ble utpekt som statsminister.
Mandag 11. august 1969 kunne statsminister Per Borten ønske Storbritannias dronning Elisabeth II, kong Olav og kronprinsesse Sonja velkommen til gards hjemme i Flå i Sør-Trøndelag. Det var lunsj i bestestua og et slag boccia i hagen. Nokså annerledes enn en regjeringslunsj på Akershus slott.
Tekst: Ronald Nygård
Statsminister Per Borten instruerer dronning Elisabeth i boccia i hagen på Bortn i Flå. Til høyre kong Olav. (Foto: NTBScanpix).